Det var bare to ting som manglet:

1. Han hadde ikke Internett og kunne derfor verken lese nyheter, spille kronespillet eller sende e-post
2. Han hadde ingen anelse om hvordan han brukte vidundermaskinen

Jeg ringte Telenor og fikk bestilt Internett. Den laveste hastigheten er nok for en som bare skal lese nyheter og sende e-post. Det passet godt ettersom linja i Tvervika ikke kan levere mer enn laveste hastighet.

Mens vi ventet på at Internett-abonnementet brukte vi tiden på å lære hvordan vi legger kabal. Det er ikke meningen å gi et inntrykk av at far ikke kan data. Han hadde en pc tidligere som kjørte Windows 3.11. Han var en racer til å legge kabal på den. Det er bare Internett som er nytt for ham.

Å få Internett fra Telenor er ikke bare-bare. Men etter at Saritha tryllet litt fikk vi besøk av en hyggelig nerdemontør og etter det virket det trådløse modemet uten problemer.

Internet Explorer er verdens letteste program å bruke. Etter at jeg la inn bokmerker for Avisa Nordland, Dagbladet og VG var far kongen av Internett. Først surfet han på nettet for å kjøpe seg ny bil og få minutter senere satt han ny personlig rekord i kronespillet.

Og som det står i overskriften: Hvis du er så heldig å vite hva adressen er, kan du fra og med i går sende far e-post. Du kan til og med regne med å få et svar.

På bloggen har det vært stille. Det skyldes hovedsaklig at det ikke har skjedd så utrolig mye spennende i Beiarn. Selvsagt skyldes det også mangel på dekning, men jeg har vært hjemme i helgene og hatt muligheten til å blogge. Allikevel har jeg, de gangene jeg har opplevd noe spennende, ikke prioritert bloggen. Jeg prøver å ta igjen det tapte nå.

I løpet av seks uker på Coopen på Tollå har jeg merket meg følgende:

Alle hermetikkbokser burde vært laget sånn at de lett kan stables. Slik det er nå, er det noen bokser som passer sammen fordi bunnen har en litt mindre omkrets enn toppen mens andre bokser har lik omkrets både oppe og nede og er dermed helt umulige å stable.

Det er koselig å gjøre en god jobb i fruktdisken. Hvis man er flink til å kassere dårlige grønnsaker og overmoden frukt blir resultatet meget innbydende.

Pappresser som ikke virker er lite kult. Tidlig en morgen var jeg sjef for å tømme pappressa. Da pressa gikk i heng og nektet å dytte ut 50kg ferdigpresset papp, så vi det som eneste løsning å dra all pappen ut av pressa for hånd for så å begynne med å fylle pressa på nytt.

Jeg er en trivelig type. Som seg hør og bør fikk jeg skryt i avisa. Man skal jo selvfølgelig ikke skryte av at man har fått skryt, men jeg gjør det allikevel. Det er veldig koselig å få en bekreftelse på at man er flink i jobben sin. Det strides litt om det faktisk er meg det siktes til, men ettersom jeg bare jobber sammen med damer håper jeg det (like mye for mine kollegers skyld som for min egen).

*illustrasjonsfoto

Men bare et par dager etter at vi hadde kommet hjem, kunne Saritha triumferende vise frem den løste kuben. Det syntes jeg var kult og bestemte meg derfor for å slette hele gjelden. Saritha bestemte seg for å plassere kuben på peishylla og aldri ødelegge den igjen. Det var før Thomas hadde vært på besøk.

Thomas syntes nemlig at det var kjempegøy å vri kubens farger i alle retninger. Saritha var sur. Men så, i går, bestemte Saritha seg for å løse Rubiks kube en gang til. Denne gangen ble bragden gjort på litt over en time. Jeg er stolt av kjæresten min. Hun er flink.

For oss som ikke er så flinke, her er løsningen:

Morgenen etter spiste vi frokost på en koselig kafé før vi dro på hotell Lapponia for å finne familien Larsen/Tvervik. Sammen kjørte vi til Skellefteå hvor vi snyltet til oss lunsj. Deretter dro vi sammen til Byske. Her hadde familien Larsen/Tvervik planer om å være noen netter. Siden Byske er en fin plass, ble Saritha og jeg også værende der. Men etter to netter gikk vi lei.

Flott strandvær i Byske

Vi forlot familien Larsen/Tvervik i Byske og satte kursen sørover mot Umeå. Her tok vi ferge til Vaasa. Fergen brukte fire og en halv time på å frakte oss fra Umeå til Vaasa. Det kostet Saritha, meg og Passaten 1850 svenske kroner. La meg raskt regne ut at det koster 6,85 kroner per minutt å reise med Vaasafergen. Selv om vi synes det er en horribelt høy pris over Bottnviken, koster faktisk ferga til Kjerringøy litt over 8 kroner per minutt.

Wasalandias maskott

I Vaasa hadde Saritha ordnet oss et flott hotellrom i to netter. Den ene av dagene brukte vi i fornøyelsesparken Wasalandia, den andre vaset vi bare rundt (haha). Etter endt Vaasaferie satte vi kursen nordover mot Tornio, Haparanda og Ikea.

Det er ganske langt å kjøre fra Vaasa til Tornio. Vi stoppet derfor i Raahe og overnattet i telt på en campingplass. Jeg hater finske mygg. Dagen etter kom vi oss relativt kjapt opp til Ikea. Etter endt handling og lunsjing kom vi oss også relativt kjapt sørover til Piteå. Her ventet familien Larsen/Tvervik og familien Tvervik/Furnes på oss. I Piteå bodde vi også i telt. Jeg hater svenske mygg. Tante Stine bestemte at vi skulle på asiatisk buffét og 80-talls-show den siste kvelden. Det var en god idé som innebar god mat, mye drikke og svensk puddelrock.
Vis større kart

Tordenvær i Arjeplog

Etter å ha kjørt bil i ei hel uke dro vi fra Piteå til Arjeplog. Her overnattet vi på Kraja sammen med mor og far. Kvelden kom med mørke skyer, lyn og torden. Vi hadde heldigvis kortstokk slik at vi kunne knuse Harry i Mattis.

Åtte dager på veien/i telt/i hytte/til sjøs/på hotell/på 80-talls-show tar på. Vi har hatt en super ferie. Det er knall å være 22 år å ikke trenge å planlegge noen ting før man ferierer. Allikevel lever klisjéordtaket videre: Borte bra men hjemme best.

Flere bilder fra ferien finnes her.

Nylig oppdaget jeg programmet NetNewsWire som er et eget program dedikert til RSS-abbonementer. Dette programmet har et brukergrensesnitt som ligner mye på det e-postprogrammet jeg allerede bruker. og fordi det ikke fylles opp av tilbud om å kjøpe billig Viagra er det nå mye lettere å abonnere på flere Nettsteder enn tidligere.

Slik ser min NetNewsWire ut

Jeg organiserer det meste i mapper slik at jeg får opp alle artiklene fra den kategorien jeg ønsker i lista over uleste artikler. Ikke overraskende er det mappen Nerding som har flest abonnementer i seg, men det er også kjempekjekt å få med seg alle bloggene jeg leser og også alle avisene som vi ikke får daglig i postkassa (med andre ord alle aviser som ikke heter Avisa Nordland).

RSS er en teknologi jeg rett og slett elsker. Den gjør min nerdehverdag mye lettere. Programmet NetNewsWire finnes både for Mac, iPhone og iPad. Den kan synkroniseres mot Google Reader, Googles egen RSS-leser. Dette gjør at når jeg har lest en artikkel på macen merkes denne som ulest både på macen i Google Reader og på telefonen min. Lenge leve latskapen om å slippe å lese samme ting flere ganger!

Klare for nattog

Allikevel har vi hatt en kjempetur. Det var kjempekoselig å ta nattog. Dirigent og dirigentfrue hadde sovekupé litt lenger unna de andre musikerne og kunne derfor ta det så med ro som vi bare ville. De andre musikerne hadde også en flott natt på toget, dog med alt for lite søvn.

Fredagen ble brukt til å transportere seg til Lillehammer. Vi spilte ingenting, men fikk en kjempegod lunsj/middag på Egon. Pizzabuffét er flotte greier.

Da lørdagen kom var det hopp og sprett og tjo og hei. Vi holdt en helt fantastisk særkonsert på torget i Lillehammer. Videoopptak av denne kommer senere takket være Dorthe, moren til Stine.

Alle hadde fått beskjed om å huske å smøre matpakke. Saritha og jeg hadde “glemt” dette og ble derfor nødt til å finne en plass å spise lunsj. En plass fant vi: En nydelig liten “smett-inn” (ja, det var det som sto på skiltet) kafé som serverte Saritha en kjempedeilig hjemmelaget omelett og meg en herlig hamburger med ost og stekte potetbåter til. Vi ble mildt sagt mette.

Marsjering i Lillehammers gater

Lørdags ettermiddag ble brukt til helt vanlig stevnestasj. Vi gikk i en parade med to tusen andre korps, noe som resulterte i at det ble skikkelig vanskelig å marsjere. Vi deltok også i en uhøytidelig marsjkonkurranse som vi ikke vant. Jeg hadde håpet på å få diplom for “det korpset som kom fra Nordland og egentlig ikke tok konkurransen så nøye”, men den gang ei. Vi spilte også fire fellesnummer utenfor Rådhuset med fire hundre tusen medmusikanter. Som du skjønner av dette avsnittet er jeg egentlig ikke en kjempestor tilhenger av parader bestående utelukkende av korps og fellesnummer bestående av alt for mange musikere og en dirigent som umulig klarer å få fram noe med direksjonen ettersom han må bruke alt for store slag med hele armen slik at alle skal kunne se ham. Men alt i alt har stevnet vært kjempekos. Som jeg skrev i det forrige innlegget synes jeg personlig at det blir for lite spilling. Men samtidig ser vi jo at de stakkars musikerne er slitne nok. Og så er det jo stas å få tid til å lete etter kjæreste.

Middagen var grei nok. Vi fikk lasagne. Mengden kø for å vente på maten var fenomenal! Vi var forberedt på å måtte stå et par timer i kø, men fra vi ankom Håkons hall til vi hadde satt oss med hver lasagnetallerken tok det under fem minutter. Jeg vil med dette gi arrangørene av Lillehammerfestivalen en gigantisk klapp på skulderen.

Kvaliteten på spillingen søndag var ikke like bra som dagen før. Men hva kan man forvente når man ber ungene spille midt i en fornøyelsespark med beskjed om at så snart de er ferdige med spillingen skal de få løpe rundt i alle atraksjonene? Jeg skal også innrømme at direksjonen fra min side også var ganske ukonsentrert. Jeg gledet meg nemlig til å hjelpe Saritha med å finne trollet.

Samling rundt Håkon og Kristin

Været i helga har ikke vært bedre enn helt greit. Noe overskyet og noe regn. Men det aller morsomste med stevner er at temperatur, nedbør, matkvalitet, køståing og slitne bein ikke spiller noen som helst rolle. Uansett hvor mye negativt man opplever i løpet av et stevne, er det ingen som husker noe av dette når man kommer hjem. Det eneste man husker er hvor UTROLIG gøy det er å spille i korps. Og hvor UTROLIG gøy det er å treffe andre korpsmusikanter. Og hvor UTROLIG gøy det er å løpe tulling etter troll i Hunderfossen familiepark.

Se resten av bildene fra turen her

Ivrige fløytister

Forøvrig er dette mitt første innlegg fra WordPress for Android.

I skrivende stund sitter jeg på tribunen i Håkons hall på Lillehammer. Maten er fortært. I tradisjonell stevnestil fikk vi servert lunken lasagne. Men i motsetning til i fjor slapp vi å stå tre timer i kø for å bli servert.

I dag har vi holdt en femten minutters særkonsert på torget. Resultatet ble mildt sagt dritbra. Vi spilte Mountain Mystery, Olsenbanden, March from Scipio og Rock Forever. I morgen skal vi holde samme konsert i Hunderfossen familiepark. Vi gleder oss.

Personlig synes jeg det blir lite spilling på stevne, men musikerne koser seg og det er det viktigste. Og jeg gleder meg til å spille i Hunderfossen. Det blir stas.

*illustrasjonsfoto

Dette har jeg med:

• Oppblåsbar dobbelmadrass
• Sovepose
• iPod
• Uniform
• Tamburmajorstav
• Sammenleggbart dirigentstativ
• Dirigentpinne
• Partiturer til alle låtene vi skal spille
• Sivile klær
• Rent undertøy

I tillegg har jeg med Sarithas noter, men hun har til gjengjeld med seg mine uniformsko.

Vi reiser som sagt med nattoget i kveld. I morgen tidlig drar vi videre med tog fra Trondheim til Lillehammer.

Saritha gleder seg nok mest til søndag. Da skal vi spille i Hunderfossen familiepark. Og så skal vi visst lete etter et troll(?).

Korpsets sommerturer er alltid kjempeflotte. Med unntak av uorganisert matservering hadde vi en kjempefin tur til Mo i Rana i fjor, og vi satser på at årets tur til Lillehammer blir minst like bra.

Nå er det ganske mange år siden sist jeg bygde Lego. Allikevel sitter ikke gamle kunster så veldig langt inne. Jeg begynte med å prøve å bygge en lastebåt. Det gikk dårlig. Og da kunne jeg huske tilbake til da jeg var mindre. Hvis jeg bygger etter fri fantasi er jeg mye flinkere med kompakte ting. Små biler eller båter. Jeg lot lastebåtprosjektet være og begynte heller på en James Bond-aktig spionbåt. Helt Aston Martin ble det ikke, men jeg er ganske fornøyd.

Selve byggingen tok ikke så lang tid, men når man har tilgang til tusenvis av Lego-klosser fordelt på tre store plastkasser så sier det seg nærmest selv at det går bort en del tid i å lete etter de rette delene.

Vi begynte med Lego-byggingen i går ettermiddag. Så satt vi en times tid før vi gikk en tur på butikken. Senere dro Theodor ut en tur, men da gikk jeg opp på rommet hans for å bygge videre. Da Theodor kom hjem kjente jeg at jeg var sulten, så vi fikk oss litt fôr som vi fortærte mens vi så film.

Da Theodor hadde lagt seg gikk jeg opp og bygde båten ferdig. Rundt midnatt var prosjektet ferdig og jeg kunne gå og legge meg. Jeg er forøvrig ganske fornøyd med båten min. Theodor trodde ikke på meg da jeg sa at jeg hadde bygd den etter fri fantasi. Nå mener han at jeg burde vært ansatt hos Lego. Det var deilig å være liten gutt igjen og bygge Lego. Men det var utrolig kjedelig å rydde etterpå.

Hjemme går det i helt vanlig svart (vanligvis Friele) kokmalt kaffe tilberedt i helt vanlig gammeldags kaffekjele. Men når jeg en sjelden gang går på café er det gøy med spennende italienske varianter av espresso. Min soleklare favoritt er dobbel cappuchino med akkurat passelig mye kanel på toppen (det skal ikke så mye til før det blir for mye).

Til jul fikk mamma en kaffemaskin av foreldrene sine. Den lyder navnet Nespresso Lattissima F321 og er så enkel i bruk at selv mamma kan snekre god kaffe.

I stedet for å helle kaffe i en beholder kjøper du kapsler med ferdigmalt kaffe. Det finnes en haug med forskjellige kapsler i flotte forskjellige farger. Disse inneholder enten kaffe (lungo, som det så fint heter på italiensk) eller sterkere, mørkbrent kaffe (espresso på italiensk). De forskjellige kapslene inneholder kaffe i forskjellig styrkegrad slik at alle kan finne en kaffe de liker.

Hvordan tilberedes kaffen? Legg en kapsel inn i maskinen, sette en kopp under kaffeuttaket og trykk på knappen. Etter få sekunder har man en kopp med rykende fersk kaffe. Hvis du ønsker å ta steget helt ut, kan du helle helmelk i den medfølgende melkebeholderen og trykke på knappen for enten café latte eller cappuchino.

Jeg er overrasket over hvor bra denne maskinen fungerer. Jeg satte kaffekoppen der den skal være og ba maskinen snekre meg en dobbel cappuchino. Først kom det melk og melkeskum, deretter rant espressoen ned i koppen. Det hele så utrolig lekkert ut. Etterpå drysset jeg litt kanel på og gikk ut på terrassen for å nyte kaffen.

Problemet nå er at jeg også ønsker meg en av disse fantastisk dyre maskinene. Men jeg tipper det blir lett å overtale Saritha ettersom George Clooney er med i reklamene: