En ung manns logg over livet

For noen uker siden dro han på Elkjøp for å kjøpe ny tv. Han fikk ny tv, en svær 42″ sak. I tillegg fikk han en bærbar pc fra Toshiba, en skriver og en usb-mus.

Det var bare to ting som manglet:

1. Han hadde ikke Internett og kunne derfor verken lese nyheter, spille kronespillet eller sende e-post
2. Han hadde ingen anelse om hvordan han brukte vidundermaskinen

Jeg ringte Telenor og fikk bestilt Internett. Den laveste hastigheten er nok for en som bare skal lese nyheter og sende e-post. Det passet godt ettersom linja i Tvervika ikke kan levere mer enn laveste hastighet.

Mens vi ventet på at Internett-abonnementet brukte vi tiden på å lære hvordan vi legger kabal. Det er ikke meningen å gi et inntrykk av at far ikke kan data. Han hadde en pc tidligere som kjørte Windows 3.11. Han var en racer til å legge kabal på den. Det er bare Internett som er nytt for ham.

Å få Internett fra Telenor er ikke bare-bare. Men etter at Saritha tryllet litt fikk vi besøk av en hyggelig nerdemontør og etter det virket det trådløse modemet uten problemer.

Internet Explorer er verdens letteste program å bruke. Etter at jeg la inn bokmerker for Avisa Nordland, Dagbladet og VG var far kongen av Internett. Først surfet han på nettet for å kjøpe seg ny bil og få minutter senere satt han ny personlig rekord i kronespillet.

Og som det står i overskriften: Hvis du er så heldig å vite hva adressen er, kan du fra og med i går sende far e-post. Du kan til og med regne med å få et svar.

I helga har mamma og Harry reist på koseferie til København. Saritha og jeg har dermed flyttet hjem til Theodor slik at han skal slippe å kjede seg i hjel. Theodor liker å bygge Lego. Det gjorde jeg også mye da jeg var liten. Og gjett hva? Jeg liker fremdeles å bygge Lego.

Nå er det ganske mange år siden sist jeg bygde Lego. Allikevel sitter ikke gamle kunster så veldig langt inne. Jeg begynte med å prøve å bygge en lastebåt. Det gikk dårlig. Og da kunne jeg huske tilbake til da jeg var mindre. Hvis jeg bygger etter fri fantasi er jeg mye flinkere med kompakte ting. Små biler eller båter. Jeg lot lastebåtprosjektet være og begynte heller på en James Bond-aktig spionbåt. Helt Aston Martin ble det ikke, men jeg er ganske fornøyd.

Selve byggingen tok ikke så lang tid, men når man har tilgang til tusenvis av Lego-klosser fordelt på tre store plastkasser så sier det seg nærmest selv at det går bort en del tid i å lete etter de rette delene.

Vi begynte med Lego-byggingen i går ettermiddag. Så satt vi en times tid før vi gikk en tur på butikken. Senere dro Theodor ut en tur, men da gikk jeg opp på rommet hans for å bygge videre. Da Theodor kom hjem kjente jeg at jeg var sulten, så vi fikk oss litt fôr som vi fortærte mens vi så film.

Da Theodor hadde lagt seg gikk jeg opp og bygde båten ferdig. Rundt midnatt var prosjektet ferdig og jeg kunne gå og legge meg. Jeg er forøvrig ganske fornøyd med båten min. Theodor trodde ikke på meg da jeg sa at jeg hadde bygd den etter fri fantasi. Nå mener han at jeg burde vært ansatt hos Lego. Det var deilig å være liten gutt igjen og bygge Lego. Men det var utrolig kjedelig å rydde etterpå.

Plutselig fikk jeg lyst til å skrive tittelen på innlegget på dialekt (fy, fy). Det kan ha noe med kinoreklamen å gjøre. Da vi kjørte forbi Nordlandsbadet kjente jeg en kjempetrang til å bade. Heldigvis hadde Saritha også lyst. Hvis ikke ville det blitt ensomt.

Nordlandsbadet, eller badeland som det kalles, er bassenget i Bodø. I motsetning til de tjue kronene jeg betalte på det gamle bassenget er det forferdelig dyrt å komme inn på Nordlandsbadet. En voksen, eller hvem som helst som har fylt seksten år, må punge ut med 120,- kroner for å få dyppe tåa si i klorvannet. Men i motsetning til den korte timen det var lov å bade i det gamle murhuset, kan du (og jeg og vi to) i Nordlandsbadet henge så lenge du vil. I alle fall til dørene stenger og badevaktene går hjem. Og i motsetning til det gamle bassenget har de et gatekjøkken (bassengkantkjøkken om du vil) hvor du kan kjøpe kaffe.

En av badevaktene må ha ment at jeg luktet trøbbel, for i det jeg skulle til å kaste meg ned vannsklia for å imponere kjæresten min, stengte badevakten sklia og hang opp et skilt hvor det stod “STENGT for @knutrass”. Det er i hvert fall helt sant at det stod “STENGT”. Rett etterpå kom det bølger i bølgebassenget, så jeg kunne vise kjæresten hvor fint det ville gått med meg hvis jeg skulle ramle ut av båten mens vi er på fisketur.

Vi svømte 49 runder rundt i mosjonsavdelingen, noe som tilsvarer minst åtte mil. Og så svømte vi rundt i tunellen med vannstrøm. Jeg fant ei vannkanne som jeg hadde mye moro med å fylle i og helle ut. Jeg fikk til og med vannet de kunstige blomstene. Saritha var veldig forundret over at jeg husket å vanne blomster i badeland, men aldri kan huske det hjemme. Vel, ikke vet jeg.

Da vi hadde tullet og tøyset og svømt til vi ble kjempeslitne, fikk vi oss mat og kaffe. Om det virkelig er artig for alle på badeland, vet jeg ikke. Men det er ingen tvil om at det er artig for meg.