En ung manns logg over livet

Mor, far og sønn Larsen/Tvervik dro på ferie til Sverige forrige torsdag. Det syntes Saritha og jeg var skikkelig urettferdig. Vi bestemte oss derfor for å følge etter og invadere mammas ferie. Vi satte kursen mot Sverige torsdags kveld og ankom Arvidsjaur rundt klokken ett natt til fredag. Her overnattet vi i telt midt i skogen. Jeg hater svenske mygg.

Morgenen etter spiste vi frokost på en koselig kafé før vi dro på hotell Lapponia for å finne familien Larsen/Tvervik. Sammen kjørte vi til Skellefteå hvor vi snyltet til oss lunsj. Deretter dro vi sammen til Byske. Her hadde familien Larsen/Tvervik planer om å være noen netter. Siden Byske er en fin plass, ble Saritha og jeg også værende der. Men etter to netter gikk vi lei.

Flott strandvær i Byske

Vi forlot familien Larsen/Tvervik i Byske og satte kursen sørover mot Umeå. Her tok vi ferge til Vaasa. Fergen brukte fire og en halv time på å frakte oss fra Umeå til Vaasa. Det kostet Saritha, meg og Passaten 1850 svenske kroner. La meg raskt regne ut at det koster 6,85 kroner per minutt å reise med Vaasafergen. Selv om vi synes det er en horribelt høy pris over Bottnviken, koster faktisk ferga til Kjerringøy litt over 8 kroner per minutt.

Wasalandias maskott

I Vaasa hadde Saritha ordnet oss et flott hotellrom i to netter. Den ene av dagene brukte vi i fornøyelsesparken Wasalandia, den andre vaset vi bare rundt (haha). Etter endt Vaasaferie satte vi kursen nordover mot Tornio, Haparanda og Ikea.

Det er ganske langt å kjøre fra Vaasa til Tornio. Vi stoppet derfor i Raahe og overnattet i telt på en campingplass. Jeg hater finske mygg. Dagen etter kom vi oss relativt kjapt opp til Ikea. Etter endt handling og lunsjing kom vi oss også relativt kjapt sørover til Piteå. Her ventet familien Larsen/Tvervik og familien Tvervik/Furnes på oss. I Piteå bodde vi også i telt. Jeg hater svenske mygg. Tante Stine bestemte at vi skulle på asiatisk buffét og 80-talls-show den siste kvelden. Det var en god idé som innebar god mat, mye drikke og svensk puddelrock.
Vis større kart

Tordenvær i Arjeplog

Etter å ha kjørt bil i ei hel uke dro vi fra Piteå til Arjeplog. Her overnattet vi på Kraja sammen med mor og far. Kvelden kom med mørke skyer, lyn og torden. Vi hadde heldigvis kortstokk slik at vi kunne knuse Harry i Mattis.

Åtte dager på veien/i telt/i hytte/til sjøs/på hotell/på 80-talls-show tar på. Vi har hatt en super ferie. Det er knall å være 22 år å ikke trenge å planlegge noen ting før man ferierer. Allikevel lever klisjéordtaket videre: Borte bra men hjemme best.

Flere bilder fra ferien finnes her.

Sent sent sent i går kveld landet flyet med de eldste musikerne i Bodø. De yngre musikerne som skulle komme med et tidligere fly var forsinket og landet derfor en halvtime etter oss. Resultatet var et ganske trøtt Saltvern skolekorps med like trøtte reiseledere.

Klare for nattog

Allikevel har vi hatt en kjempetur. Det var kjempekoselig å ta nattog. Dirigent og dirigentfrue hadde sovekupé litt lenger unna de andre musikerne og kunne derfor ta det så med ro som vi bare ville. De andre musikerne hadde også en flott natt på toget, dog med alt for lite søvn.

Fredagen ble brukt til å transportere seg til Lillehammer. Vi spilte ingenting, men fikk en kjempegod lunsj/middag på Egon. Pizzabuffét er flotte greier.

Da lørdagen kom var det hopp og sprett og tjo og hei. Vi holdt en helt fantastisk særkonsert på torget i Lillehammer. Videoopptak av denne kommer senere takket være Dorthe, moren til Stine.

Alle hadde fått beskjed om å huske å smøre matpakke. Saritha og jeg hadde “glemt” dette og ble derfor nødt til å finne en plass å spise lunsj. En plass fant vi: En nydelig liten “smett-inn” (ja, det var det som sto på skiltet) kafé som serverte Saritha en kjempedeilig hjemmelaget omelett og meg en herlig hamburger med ost og stekte potetbåter til. Vi ble mildt sagt mette.

Marsjering i Lillehammers gater

Lørdags ettermiddag ble brukt til helt vanlig stevnestasj. Vi gikk i en parade med to tusen andre korps, noe som resulterte i at det ble skikkelig vanskelig å marsjere. Vi deltok også i en uhøytidelig marsjkonkurranse som vi ikke vant. Jeg hadde håpet på å få diplom for “det korpset som kom fra Nordland og egentlig ikke tok konkurransen så nøye”, men den gang ei. Vi spilte også fire fellesnummer utenfor Rådhuset med fire hundre tusen medmusikanter. Som du skjønner av dette avsnittet er jeg egentlig ikke en kjempestor tilhenger av parader bestående utelukkende av korps og fellesnummer bestående av alt for mange musikere og en dirigent som umulig klarer å få fram noe med direksjonen ettersom han må bruke alt for store slag med hele armen slik at alle skal kunne se ham. Men alt i alt har stevnet vært kjempekos. Som jeg skrev i det forrige innlegget synes jeg personlig at det blir for lite spilling. Men samtidig ser vi jo at de stakkars musikerne er slitne nok. Og så er det jo stas å få tid til å lete etter kjæreste.

Middagen var grei nok. Vi fikk lasagne. Mengden kø for å vente på maten var fenomenal! Vi var forberedt på å måtte stå et par timer i kø, men fra vi ankom Håkons hall til vi hadde satt oss med hver lasagnetallerken tok det under fem minutter. Jeg vil med dette gi arrangørene av Lillehammerfestivalen en gigantisk klapp på skulderen.

Kvaliteten på spillingen søndag var ikke like bra som dagen før. Men hva kan man forvente når man ber ungene spille midt i en fornøyelsespark med beskjed om at så snart de er ferdige med spillingen skal de få løpe rundt i alle atraksjonene? Jeg skal også innrømme at direksjonen fra min side også var ganske ukonsentrert. Jeg gledet meg nemlig til å hjelpe Saritha med å finne trollet.

Samling rundt Håkon og Kristin

Været i helga har ikke vært bedre enn helt greit. Noe overskyet og noe regn. Men det aller morsomste med stevner er at temperatur, nedbør, matkvalitet, køståing og slitne bein ikke spiller noen som helst rolle. Uansett hvor mye negativt man opplever i løpet av et stevne, er det ingen som husker noe av dette når man kommer hjem. Det eneste man husker er hvor UTROLIG gøy det er å spille i korps. Og hvor UTROLIG gøy det er å treffe andre korpsmusikanter. Og hvor UTROLIG gøy det er å løpe tulling etter troll i Hunderfossen familiepark.

Se resten av bildene fra turen her

I kveld klokken 21.10 reiser Saritha og jeg sammen med resten av Saltvern skolekorps for å delta på Lillehammerfestivalen. Jeg har pakket sekken helt full.

*illustrasjonsfoto

Dette har jeg med:

• Oppblåsbar dobbelmadrass
• Sovepose
• iPod
• Uniform
• Tamburmajorstav
• Sammenleggbart dirigentstativ
• Dirigentpinne
• Partiturer til alle låtene vi skal spille
• Sivile klær
• Rent undertøy

I tillegg har jeg med Sarithas noter, men hun har til gjengjeld med seg mine uniformsko.

Vi reiser som sagt med nattoget i kveld. I morgen tidlig drar vi videre med tog fra Trondheim til Lillehammer.

Saritha gleder seg nok mest til søndag. Da skal vi spille i Hunderfossen familiepark. Og så skal vi visst lete etter et troll(?).

Korpsets sommerturer er alltid kjempeflotte. Med unntak av uorganisert matservering hadde vi en kjempefin tur til Mo i Rana i fjor, og vi satser på at årets tur til Lillehammer blir minst like bra.

Jeg er som kjent glad i kaffe. Å si at det i alle fall går med godt over en kanne kaffe per dag hjemme en vanlig ukedag, er ikke å overdrive.

Hjemme går det i helt vanlig svart (vanligvis Friele) kokmalt kaffe tilberedt i helt vanlig gammeldags kaffekjele. Men når jeg en sjelden gang går på café er det gøy med spennende italienske varianter av espresso. Min soleklare favoritt er dobbel cappuchino med akkurat passelig mye kanel på toppen (det skal ikke så mye til før det blir for mye).

Til jul fikk mamma en kaffemaskin av foreldrene sine. Den lyder navnet Nespresso Lattissima F321 og er så enkel i bruk at selv mamma kan snekre god kaffe.

I stedet for å helle kaffe i en beholder kjøper du kapsler med ferdigmalt kaffe. Det finnes en haug med forskjellige kapsler i flotte forskjellige farger. Disse inneholder enten kaffe (lungo, som det så fint heter på italiensk) eller sterkere, mørkbrent kaffe (espresso på italiensk). De forskjellige kapslene inneholder kaffe i forskjellig styrkegrad slik at alle kan finne en kaffe de liker.

Hvordan tilberedes kaffen? Legg en kapsel inn i maskinen, sette en kopp under kaffeuttaket og trykk på knappen. Etter få sekunder har man en kopp med rykende fersk kaffe. Hvis du ønsker å ta steget helt ut, kan du helle helmelk i den medfølgende melkebeholderen og trykke på knappen for enten café latte eller cappuchino.

Jeg er overrasket over hvor bra denne maskinen fungerer. Jeg satte kaffekoppen der den skal være og ba maskinen snekre meg en dobbel cappuchino. Først kom det melk og melkeskum, deretter rant espressoen ned i koppen. Det hele så utrolig lekkert ut. Etterpå drysset jeg litt kanel på og gikk ut på terrassen for å nyte kaffen.

Problemet nå er at jeg også ønsker meg en av disse fantastisk dyre maskinene. Men jeg tipper det blir lett å overtale Saritha ettersom George Clooney er med i reklamene: